"Ut av skapet" eller "Going back to my roots" eller "I pølsemannens klør/klype" (intern)

HA! Innrøm at du tenkte tanken på at jeg hadde skiftet fil. Buuuurn!!!! Jeje. Men vi snakker altså om et skap. Og ikke et hvilket som helst skap, vi snakker om gjøre-til-neste-år-skapet. Det har seg nemlig slik (pipesmatt..) at for riktig lenge siden, ja kan det ha vært så lenge som en uke siden, var jeg fremdeles meget usikker på hva jeg skulle ta meg til. No longer, for å si det sånn. I en stund har jeg visst at jeg skulle på bibelskole. Planen var altså å søke på noen bibelskoler som hørtes bra ut og så fikk jeg se hva jeg kom inn på. De fleste bibelskoler har en IKT-utvikling som selv dinosaurene flirer av, der de står og støver ned på arkeologisk museum. Det er snakk om å printe ut sitt eget skjema og så poste det seinere. Rett og slett litt "yesterday"! Webbasert søknad er faktisk ikke SÅ vanskelig

Men det var en skole som hadde internettsøknad og det var bibelskolen i Grimstad (populært kalt "BIG" som i "stor", bare på engelsk og med store bokstaver). Etter kort tid, før jeg hadde fått ut fingeren og fått søkt på andre skoler fikk jeg en oppringning av the man himself, BIG-rektor, herr et-eller-annet som sa at det var ledig plass til meg der. Noen dager senere fikk jeg en giro der det sto at jeg måtte betale en medlemsavgift snarest mulig om jeg ville være sikret plass.

Da hadde jeg plutselig en "case", for å bruke et ord jeg virkelig hater. Jeg måtte bestemme meg! ouch. Ikke så lett når du ikke er sikker. Hadde jo tenkt mye på å gå forskjellige andre bibelskoler, bl.a. ACTA. Tror det er veldig bra undervisning og en kjempeinvestering i livet som de selv sier, men likevel. Bo i Stavanger enda et år, flytte 2 km til Mosvangen (for hjemmefra vil jeg flytte uansett. For all del, jeg har en hyggelig familie og alt det der men jeg bare kjenner meg så utrolig klar for å flytte hjemmefra). Jeg klarte rett og slett ikke å forsone meg med tanken på dette, eller kjenne på en god følelse, og jeg ba om at Gud måtte fylle meg med lyst for det som var hans plan for meg.

Dagene etter at jeg hadde fått velkomstbrevet kjente jeg bare mer og mer at dette hadde jeg lyst til. Dette virket spennende, og etter å ha snakket med ungdomsprest-Sigbjørn som har gått på bibelskolen i Grimstad og hørt om hvor utrolig bra han hadde hatt det (eller heter det alltid vitnesbyrd når prester øser av egne erfaringer), fikk jeg bare enda mer lyst til å tilbringe neste år i Grimstad. Men en avgjørelse måtte jo tas. Så jeg ba til Gud: Hvis dette er et blindspor må du ta bort den gode følelsen jeg har for dette. Eller: Hvis jeg fremdeles føler for BIG i morgen, så går jeg for det og velger å tro at Han vil velsigne det valget jeg tar. Ingenting endret seg i løpet av natten og på fredag tok jeg avgjørelsen for hva jeg skulle gjøre neste år.

Konklusjon: Neste år blir det Musikk og Formidling på Bibelskolen i Grimstad. Overraskende? Kanskje litt, men jeg tror det blir et kjempeår, både åndelig, sosialt og musikalt. Det dere kanskje ikke visste er at jeg har bodd i Grimstad før, fra jeg var 2-5 eller 6 år. Så det blir et hjertelig gjensyn med Åsmund og resten av familien Lindemann, Levermyr stadion (der Jerv holder til), Torleif med Traktoren og alt det andre som har festet seg til hjernebarken fra min gylne ungdomstid på det bløde sørland. Faktisk snakket jeg rein Grimstad-dialekt før jeg kom til Stavanger, men det er en helt annen historie.

Da jeg skulle skrive denne posten skrev jeg "www.mrlorenzo.com" (etternavnet mitt er lorentzen, derav navnet, hvis noen lurte) som er pålogginsnicket mitt istedet for "www.blogger.com" i adresseboksen min. Anbefaler en titt innom denne siden. Dette er slik jeg ser for meg karrieren min etter et år på Musikk og Formidling :D

Iz på stokkizzen

Vi snakker lørdagspizza! Eller ihvertfall noe annet godt. Digg med ekte biff! Eller skiføre på Stokkavatnet...
Ja, det er faktisk sant. Deler av stokkavatnet eller ihvertfall et lite (bibel)belte langs kanten er snødekt og det er bare å spenna på seg skøyteskiene. O salige stund uten like. Han lever, han lever ennu (så lenge isen holder). Riktignok har ikke preppemaskinen lagd klassiskspor (merkelig nok), men å skøyte funker faktisk greit nok bortsett fra litt dårlig stavtak til tider. Selvfølgelig har jeg testet dette. Og dette er ikke fake! Tok noen herlige vinterbilder fra min ekspedisjon fram og tilbake til pumpehuset. Da møtte jeg på en litt tvilsom sprekk. Siden jeg ikke er helt moden for å bli paralympicsutøver snudde jeg her.

Etwas Kristelich

Hva er det egentlig med døden? Jeg har tenkt mye på i det siste. Bibelen snakker mye om at Jesus vant over døden. Det betyr at vi får evig liv, ja. Men det sier også noe om måten vi skal leve vårt liv her på jorden. Ikke bare er det at vi har fått evig liv vanskelig å forstå i seg selv, hva slags betydning det får for oss her og nå kan være enda vanskeligere å ta inn over seg.
"Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter. Men de fatter ikke det verk som Gud har gjort fra først til sist", står det i Forkynneren 3, 11. Jeg tror vi kristne lar oss begrense alt for mye av døden. Dødsfrykten er en mye sterkere kraft i oss enn vi kanskje tror eller ihvertfall vil vedkjenne oss. Det at vi døden setter en stopper for tiden her på jorden, går det ikke an å komme bort fra. Men vi har jo en hel evighet etterpå til å gjøre alt vi ikke får tid til her og nå. Dette gjelder også for valg. Et eksempel fra mitt eget liv: Jeg står foran valget om hva jeg vil gjøre til neste år. Vet at jeg skal gå på bibelskole, men ikke helt hvor. Det er litt kjipt å måtte velge. Hvorfor? Fordi jeg må velge bort noe. Kan liksom ikke gjøre alle tingene jeg vil gjøre, eller være der alle de folkene jeg trives med å ha rundt meg, er. Derfor er det utrolig godt å kunne vite at døden ikke er siste stopp. Uansett hva det blir til, hvor jeg ender opp så kan jeg henge med kule folk i himmelen. Vi skal den beste reunion-festen ever i himmelen! Det er stor trøst i dette, synes jeg. Men alt er ikke bare bra. Dessverre kommer ikke alle folkene jeg vil henge med i himmelen, til å være der. Døden kommer til å bli siste stoppested for noen, hvis ikke vi blir enda flinkere til å få med oss folk på reunion-festen. Derfor er det viktig å gjøre det vi er kalt til! En ting er helt sikkert. I himmelen kommer det til å bli nok av tid. Tid til å ha det gøy! Det vi går glipp av nå, kan vi ta igjen seinere. Himmelen er undervurdert! Gjør som denne karen og bruk tiden på jorden godt.

Back in da hood

Vinterferien er over, men hva gjør vel det når det er snø her hjemme. Å jo, vent litt. NÅR DET FOR EN GANGS SKYLD ER SKIFØRE I STAVANGER SÅ ER JEG GJENNOMFORKJØLA OG MÅ HOLDE MEG INNENDØRS . AGGGH!!! For å si det sånn. Å legge seg i senga og høre på musikk når vinduet står oppe til en "liten lufting", er ikke å anbefale. Det kan hende du våkner opp "litt seinere" med minus 10 grader i rommet, og et hode som holder på å sprenges av bankende bihuler, tett nese og diverse andre kjipe ting. Dessuten er det langt fra sikkert at du blir bedre av å gå en skitur morgenen etterpå på trass i og med at det er siste dag i vinterland på leeenge. Konklusjon: Hadde jeg vært viking ville værgudene ha slitt big time. Komme hjem syk til flott vinter er KJIPT!!! Jaja. Etter en liten uke på Hovden, har jeg funnet ut noen ting: 1. Det blir deilig å flytte hjemmefra. Familie er hyggelig, men jeg begynner å få litt nok. 2. Det at foreldre kan være fæle til å fortelle historier betyr ikke nødvendigvis at de alltid forteller de morsomste historiene selv. En av kveldene oppe på hytta ble det fortalt en del historier. Tror det begynte med at pappa erta mamma litt med en eller annen historie. Mamma skulle "hevne" seg og fortalte en historie pappa av en eller annen grunn har unnlatt å fortelle selv. Mange ganger har jeg blitt hengt ut i den spalten som pappa skriver i pluss, riktignok "anynomt" som "husets tenåring", men man trenger ikke å være Einstein for å gjette seg til hvem det er, når det står et byline-bilde av pappa nederst. Så nå er tiden inne for hevn! Den morsomme historien, som faktisk var så morsom at jeg ikke kan huske sist jeg har ledd så godt, da den ble fortalt) handler om da pappa var en mer eller mindre desperat ungkar på rundt 30 år. Av en eller annen ukjent grunn leste han tilfeldigvis? (spørsmålet er stilt) kontaktannonsene i Aftenposten og fant ut han skulle svare på en (type: blid og kristen jente ønsker kontakt for turer i skog og mark, koselige kvelder foran peisen med kakao. Bill mrk.: desperat, eller hva søren som står i sånne annonser (nei, jeg leser ikke kontaktannonser selv. Så var det avklart! :P)) Gjett hvem som ringer? Ei jente som gikk i samme menighet som pappa i Drammen og som ikke akkurat var en person pappa ønsket utdypende kontakt med :P I tillegg eide hun et pukkverk? Tenk deg det. Min far, pukkverkkongen av Drammen. Og jeg ville som eldstemann i huset blitt pukkverkkronprins av Drammen. Brrrrr!! Dette er seriøst alvorlig!!! Jeg får dritseriøst angst, jeg!!! For å markere min avsky mot dette legger jeg ved et heller uflatterende bilde av pappa i hans tenkte kongelige pukkverkdrakt.














Min far, pukkverkkongen av Drammen