En annerledes julefortelling
Til dere på BiG som ville ha julefortellingen, så ligger den altså her nå. Fant ut at det ble enklest slik. Til alle dere andre. Denne julefortellingen skrev jeg i forbindelse med en andakt på BiG. Dersom du har litt til å avse, kan du jo lese igjennom og gjerne gi respons.
"En annerledes julefortelling"
© 2006 Petter Nordgaard Lorentzen
(siden jeg er en veldig kjent forfatter og sånn som er redd at andre skal stjele åndsverket mitt)
Det var en smellvarm julidag i det Herrens år 2106. En liten gutt og mammaen hans var ute og gjorde unna lørdagshandelen.
- Mamma, kan jeg få en is. Mamma, mamma. Is!
- Slutt å mas, Simen! Vi har det travelt.
- Åhh, få en is da!
- Simen. Ikke mas, jeg er stressa nok fra før!
- Det er så varmt. Plis, du er verdens beste mamma hvis jeg får en is...
- Ja...Ja, ja vel da. Men da maser du ikke mer. Okay?
- Jess. Okay.
- Gå og velg deg en, da. Men skynd deg.
Simen forsvant rundt nærmeste butikkhylle, og ble ute av syne. Moren raste videre og plukket med seg ting som var notert på en liten hvit lapp med sirlig håndskrift. Hun enset ikke at Simen var tilbake før noen prikket henne på ryggen.
- Mamma, mamma. Jeg tok godteri i stedet for.
- Hæ? Sa du ikke at du ville ha is fordi det var så varmt. Jaja, blås i det! Sleng det oppi.
En pakke julemarsipan deiset opp i handlevogna.
- Hva? Simen...Hvor fant du denne?
- I hylla.
- Men du kan jo ikke...Jeg, mener det er jo...Nei, ikke nå?
- Julimarsipan er jo godt.
- Det heter ikke JULImarsipan. Det heter JULEemarsipan.
- Men det er godt!
- Det har ingenting med saken å gjøre. Den skal ikke være her nå!
Opprørt hastet moren til kassa med Simen på slep.
- Hva skal dette bety? Spurte moren til Simen ekspeditøren.
- Hva mener du? Spurte kassadama i en uinteressert tone, mens hun kikket opp fra et ukeblad og tvinnet tyggegummi rundt pekefingeren.
- Hva mener du med ”hva mener du”? Du ser jo ikke en gang på meg.
- Okay, da. Hva er det du maser om? Sa kassadamen surt, og la fra seg ukebladet.
- Se her, sa moren til Simen og slang julemarsipanen irritert ned på samlebåndet.
- Julemarsipan? På denne tiden av året?
- Er det så rart da. Det er jo juli!
- Det heter JULEmarsipan, ikke julimarsipan. Og JULEN er i desember!
- Hei du, slapp av litt. Du MÅ ikke kjøpe den der!
- Åhh... Bare, bare glem det!
De neste dagene fyltes postkassene rundt omkring i landet opp med julereklame, den ene mer innbydende enn den andre. Avisene kom med julebilag med artikler som: ”10 gaver til den som har alt”, ”Lei av fett- la julematen være lett”, ”Juleguiden- dette må du rekke før jul” og ”Unngå utbrenthet i førjulstiden- prøv juleYoga”. ”Jul” og ”juli” florerte overalt om hverandre og snart var hele handelsnæringen i julemodus. Mediene formidlet enkelte frustrerte stemmer, i et debattprogram lurte en innringer på hvorfor julerushet kom allerede nå. ”Julimarsipanen” er jo her, var svaret handelsstanden gav . Noen lyse hoder påpekte at det het ”jul” og ikke ”juli”, mens andre igjen svarte at det ikke hadde noen betydning. Det var på høy tid å begynne uansett. Og det var nesten alle enige i.
Likevel var ikke alt ved det vanlige. Ingen vet helt sikkert, men det kan ha startet med at et lite barn stilte et spørsmål (det gjør ofte det). Det som skjedde var i alle fall at fra å utveksle julegavetips og hvor mye penger man skulle bruke på julegaver, begynte folk å diskutere hvorfor de feiret jul. Det at julen hadde kommet ekstra brått på i år, gjorde at folk undret seg og tok ikke julefeiringen like selvfølgelig. Det var mange meninger og teorier ute og gikk. Noen mente at julen var til for å feire familien. Andre igjen sa at det hadde noe med en fest til ære for vinteren. Enkelte eldre mennesker mintes litt av noen gamle julesanger de hadde sunget som barn, men dersom ”et barn var født i Betlehem”, måtte sannelig ”Rudolf være rød på nesen, også”, og ingen hadde sett eller hørt noe til hverken rødnesede reinsdyr eller små Betlehemsbarn på lang tid, så dette var det nesten ingen som trodde på.
Det de fleste mente var at julen var noe griske butikkeiere og businessmenn på finurlig vis greid å innføre en gang for lenge siden.
- Jeg er så lei av alt stresset rundt jul. Vi må kjøpe hundrevis av gaver, vaske huset, bake kaker og pynte. Alt dette må vi gjøre inn i mellom all jobbingen. Dessuten må vi invitere mange slektninger og venner vi egentlig ikke liker på besøk. Skal vi ikke bare sløyfe hele greia, foreslo noen.
Siden alle var lei av julemaset og ingen ville gi bort pengene sine til griske butikkeiere og businessmenn, ble det etter hvert bred enighet om å legge ned jula.
Dette synes de aller fleste var en bra løsning. I tillegg var det samfunnsøkonomisk å ikke avbryte jobbingen i mange dager. Alle gikk derfor glade og fornøyde tilbake til jobben sin vel vitende om at det ville bli en roligere vinter i år. Snart snakket man igjen om været, politikk og krig og fred og sånn. De eneste som ikke likte at julen ble nedlagt, var barna. De likte å åpne pakkene og gå rundt juletreet. Men ingen hørte på dem uansett, og de fikk strenge beskjed om at ”nå snakker vi ikke mer om det”. Det tok ikke lang tid før barna også konsentrerte seg om andre ting. Det er ikke så rart. For barn på den tiden hadde enda mer å gjøre på skolen enn nå til dags. Og skole er som kjent veldig viktig.
Sakte men sikkert nærmet det seg 24. Desember. Da den tidligere så store dagen opprant, var det lite som minnet om en vanlig julaften. Presis klokken 08.00 begynte barna å samles i klasserommene og etter hvert fyltes kontorlandskapene opp av dem som var for store til å gå på skolen. Jeg skal ikke si at alle hadde glemt at det var julaften, men det var ikke så mange som husket det, og de som kom på det skjøv fort tanken ut av hodet.
Det ble julekveld, men det eneste som i det hele tatt ga et lite hint av julestemning var snøen som lavet ned. Tette snøfiller lå som et tungt teppe i lufta. Det virket som det aldri skulle slutte å snø, og snart dekket et tjukt lag snø bakken. Vanligvis ville alle små barn gledet seg enormt til neste dag, og brukt hele 1. Juledag til å kose seg ute i snøen. Kanskje prøve et nytt akebrett som de hadde fått til jul. I stedet satt de fleste barn og gjorde lekser, mens de fleste voksne irriterte seg over at det aldri sluttet å snø. Nå ville det bli vanskelig å komme seg på jobb i morgen med bilen, og timevis med snømåking lå foran dem.
Situasjonen hjemme hos Simen var akkurat den samme som i andre hjem. Han satt med et mattestykke som ikke gikk opp. Simen var en av dem som husket veldig godt at det var julaften i dag. Den gode maten, den fine pynten, julefreden som pleide å senke seg når pakkene var åpnet. Hvorfor måtte julen bli nedlagt? sukket Simen før han gjorde nok et halvhjertet forsøk på å vende tilbake til matteoppgavene. Plutselig ble det mørkt. Helt mørkt. Ikke bare der Simen satt, men i hele huset. Og heller ikke bare i deres hus, men nabohusene var også omsluttet av et stummende mørke. Gatelyktene hadde også lagt ned sitt virke. Moren og faren til Simen kom inn i rommet der han satt. Det så han fordi en lyskjegle fra det som måtte være en lommelykt, lyste opp deler av rommet.
- Sikkert bare et kortvarig strømbrudd, sa moren til Simen og skrudde på den batteridrevne radioen.
- Vi avbryter programmet med en kort nyhetsmelding. På grunn av store snømengder i løpet av de siste timene, har det skjedd en kortslutning på en høyspentledning. All snøen gjør det vanskelig å ta seg fram til stedet for reparasjon, sier en talsmann for Elkraft. Folk oppfordres til å holde seg i hjemmene sine og ta i bruk alt som finnes av varme klær, tepper og dyner for å holde varmen.
Det var lite som kunne gjøres nå. Den lille familien samlet seg i stua. Det tok ikke lang tid før tepper, ullgensere og dundyner ble hentet fram og bredt utover dem. Likevel, etter som kvelden gikk, ble det kaldere og kaldere inne i huset til Simen og de. Til slutt sa faren:
- Nei, dette nytter ikke. Vi må få fyrt opp et skikkelig bål.
Etter å ha samlet sammen litt mat og ved, labbet de ut i vinterkvelden. De var ikke de eneste som hadde tenkt den tanken. Overalt strømmet folk ut av husene med varme klær, mat og brensel. Siden det ville være mer effektivt å lage et stort bål, søkte snart folk sammen. Litt utenfor byen, ble det laget et kjempesvært bål. Folk satte seg tett i tett på medbragte sitteunderlag og bredte over seg dyner og ulltepper, og snart sprakte det lystig i et stort bål.
Det var en stor, men taus gjeng som satt rundt bålet. Folk spiste pølser, hamburgere og koteletter som de hadde tatt med seg hjemmefra og stekte på det enorme bålet som var midtpunktet i det hele. De begynte å bli ferdige med å spise, men fortsatt var det kunstig stille. En liten unge utbrøt plutselig.
- Se så klart den stjernen skinner, bestemor.
- Å, du skulle bare visst. En gang var det en stjerne som skinte 100 ganger sterkere enn det.
- Hvordan vet du det, bestemor? Spurte gutten.
Da jeg var liten pike pleide vi å synge en julesang som het ”jeg er så glad hver julekveld”. Den gikk slik.
Så begynte den gamle bestemoren å synge, og på et øyeblikk hadde Simen og alle de andre rundt bålet vendt oppmerksomheten mot den gamle damen.
”Jeg er så glad hver julekveld
For da ble Jesus født
Da lyste stjernen som en sol
Og engler sang så søtt”.
Noen svake røster sluttet seg til sangen. Det var gamle bestemødre og bestefedre som også hadde sunget sangen da de var små piker og gutter.
”Det lille barn i Betlehem
Han var en konge stor
Som kom fra himlens høye slott
Ned til vår arme jord”.
Snart sang alle som kunne sangen med, og de som ikke kunne den nynnet med, mens de lyttet til sangen.
- Men bestemor...? spurte den lille gutten da sangen var ferdig.
- Hvem var han Jesus? Som fikk stjernen til å lyse som en sol. Og hvem var det barnet i Betlehem som var en stor konge?
- Jo, nå skal du høre, gutten min. Alt dette skjedde for over 2100 år siden. Og det lille barnet som var en stor konge, var den samme som Jesus. Men han var ikke som andre konger. Har du noen gang hørt om en konge som ble født i en stall?
Og så fortalte den gamle bestemoren hele juleevangeliet om barnet i krybben, om Betlehemsstjerna og de tre vise menn. Og om englekoret som sang for gjeterne på marken
”Ære være Gud i det høyeste
Og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag.”
Og så vakkert har nok aldri juleevangeliet blitt fortalt noen gang. Det var akkurat som alle rundt bålet så Betlehemsstjerna helt for seg. Og det var som om de var der i stallen da barnet ble født, og sammen med gjeterne på marken da englesangen fylte himmelen. Simen synes det var den fineste julen han noen gang hadde opplevd.
Siden den dagen har det alltid blitt feiret jul på de kanter. Ikke med stress og mas og pakker og styr. Men så vidt jeg vet, samles de fortsatt på mørke julekvelden rundt et bål og hører historien om barnet som ble født i Betlehem, og synger gamle julesanger om det som julen egentlig handler om: Guds sønn, som kom til jorden for å frelse verden.
"En annerledes julefortelling"
© 2006 Petter Nordgaard Lorentzen
(siden jeg er en veldig kjent forfatter og sånn som er redd at andre skal stjele åndsverket mitt)
Det var en smellvarm julidag i det Herrens år 2106. En liten gutt og mammaen hans var ute og gjorde unna lørdagshandelen.
- Mamma, kan jeg få en is. Mamma, mamma. Is!
- Slutt å mas, Simen! Vi har det travelt.
- Åhh, få en is da!
- Simen. Ikke mas, jeg er stressa nok fra før!
- Det er så varmt. Plis, du er verdens beste mamma hvis jeg får en is...
- Ja...Ja, ja vel da. Men da maser du ikke mer. Okay?
- Jess. Okay.
- Gå og velg deg en, da. Men skynd deg.
Simen forsvant rundt nærmeste butikkhylle, og ble ute av syne. Moren raste videre og plukket med seg ting som var notert på en liten hvit lapp med sirlig håndskrift. Hun enset ikke at Simen var tilbake før noen prikket henne på ryggen.
- Mamma, mamma. Jeg tok godteri i stedet for.
- Hæ? Sa du ikke at du ville ha is fordi det var så varmt. Jaja, blås i det! Sleng det oppi.
En pakke julemarsipan deiset opp i handlevogna.
- Hva? Simen...Hvor fant du denne?
- I hylla.
- Men du kan jo ikke...Jeg, mener det er jo...Nei, ikke nå?
- Julimarsipan er jo godt.
- Det heter ikke JULImarsipan. Det heter JULEemarsipan.
- Men det er godt!
- Det har ingenting med saken å gjøre. Den skal ikke være her nå!
Opprørt hastet moren til kassa med Simen på slep.
- Hva skal dette bety? Spurte moren til Simen ekspeditøren.
- Hva mener du? Spurte kassadama i en uinteressert tone, mens hun kikket opp fra et ukeblad og tvinnet tyggegummi rundt pekefingeren.
- Hva mener du med ”hva mener du”? Du ser jo ikke en gang på meg.
- Okay, da. Hva er det du maser om? Sa kassadamen surt, og la fra seg ukebladet.
- Se her, sa moren til Simen og slang julemarsipanen irritert ned på samlebåndet.
- Julemarsipan? På denne tiden av året?
- Er det så rart da. Det er jo juli!
- Det heter JULEmarsipan, ikke julimarsipan. Og JULEN er i desember!
- Hei du, slapp av litt. Du MÅ ikke kjøpe den der!
- Åhh... Bare, bare glem det!
De neste dagene fyltes postkassene rundt omkring i landet opp med julereklame, den ene mer innbydende enn den andre. Avisene kom med julebilag med artikler som: ”10 gaver til den som har alt”, ”Lei av fett- la julematen være lett”, ”Juleguiden- dette må du rekke før jul” og ”Unngå utbrenthet i førjulstiden- prøv juleYoga”. ”Jul” og ”juli” florerte overalt om hverandre og snart var hele handelsnæringen i julemodus. Mediene formidlet enkelte frustrerte stemmer, i et debattprogram lurte en innringer på hvorfor julerushet kom allerede nå. ”Julimarsipanen” er jo her, var svaret handelsstanden gav . Noen lyse hoder påpekte at det het ”jul” og ikke ”juli”, mens andre igjen svarte at det ikke hadde noen betydning. Det var på høy tid å begynne uansett. Og det var nesten alle enige i.
Likevel var ikke alt ved det vanlige. Ingen vet helt sikkert, men det kan ha startet med at et lite barn stilte et spørsmål (det gjør ofte det). Det som skjedde var i alle fall at fra å utveksle julegavetips og hvor mye penger man skulle bruke på julegaver, begynte folk å diskutere hvorfor de feiret jul. Det at julen hadde kommet ekstra brått på i år, gjorde at folk undret seg og tok ikke julefeiringen like selvfølgelig. Det var mange meninger og teorier ute og gikk. Noen mente at julen var til for å feire familien. Andre igjen sa at det hadde noe med en fest til ære for vinteren. Enkelte eldre mennesker mintes litt av noen gamle julesanger de hadde sunget som barn, men dersom ”et barn var født i Betlehem”, måtte sannelig ”Rudolf være rød på nesen, også”, og ingen hadde sett eller hørt noe til hverken rødnesede reinsdyr eller små Betlehemsbarn på lang tid, så dette var det nesten ingen som trodde på.
Det de fleste mente var at julen var noe griske butikkeiere og businessmenn på finurlig vis greid å innføre en gang for lenge siden.
- Jeg er så lei av alt stresset rundt jul. Vi må kjøpe hundrevis av gaver, vaske huset, bake kaker og pynte. Alt dette må vi gjøre inn i mellom all jobbingen. Dessuten må vi invitere mange slektninger og venner vi egentlig ikke liker på besøk. Skal vi ikke bare sløyfe hele greia, foreslo noen.
Siden alle var lei av julemaset og ingen ville gi bort pengene sine til griske butikkeiere og businessmenn, ble det etter hvert bred enighet om å legge ned jula.
Dette synes de aller fleste var en bra løsning. I tillegg var det samfunnsøkonomisk å ikke avbryte jobbingen i mange dager. Alle gikk derfor glade og fornøyde tilbake til jobben sin vel vitende om at det ville bli en roligere vinter i år. Snart snakket man igjen om været, politikk og krig og fred og sånn. De eneste som ikke likte at julen ble nedlagt, var barna. De likte å åpne pakkene og gå rundt juletreet. Men ingen hørte på dem uansett, og de fikk strenge beskjed om at ”nå snakker vi ikke mer om det”. Det tok ikke lang tid før barna også konsentrerte seg om andre ting. Det er ikke så rart. For barn på den tiden hadde enda mer å gjøre på skolen enn nå til dags. Og skole er som kjent veldig viktig.
Sakte men sikkert nærmet det seg 24. Desember. Da den tidligere så store dagen opprant, var det lite som minnet om en vanlig julaften. Presis klokken 08.00 begynte barna å samles i klasserommene og etter hvert fyltes kontorlandskapene opp av dem som var for store til å gå på skolen. Jeg skal ikke si at alle hadde glemt at det var julaften, men det var ikke så mange som husket det, og de som kom på det skjøv fort tanken ut av hodet.
Det ble julekveld, men det eneste som i det hele tatt ga et lite hint av julestemning var snøen som lavet ned. Tette snøfiller lå som et tungt teppe i lufta. Det virket som det aldri skulle slutte å snø, og snart dekket et tjukt lag snø bakken. Vanligvis ville alle små barn gledet seg enormt til neste dag, og brukt hele 1. Juledag til å kose seg ute i snøen. Kanskje prøve et nytt akebrett som de hadde fått til jul. I stedet satt de fleste barn og gjorde lekser, mens de fleste voksne irriterte seg over at det aldri sluttet å snø. Nå ville det bli vanskelig å komme seg på jobb i morgen med bilen, og timevis med snømåking lå foran dem.
Situasjonen hjemme hos Simen var akkurat den samme som i andre hjem. Han satt med et mattestykke som ikke gikk opp. Simen var en av dem som husket veldig godt at det var julaften i dag. Den gode maten, den fine pynten, julefreden som pleide å senke seg når pakkene var åpnet. Hvorfor måtte julen bli nedlagt? sukket Simen før han gjorde nok et halvhjertet forsøk på å vende tilbake til matteoppgavene. Plutselig ble det mørkt. Helt mørkt. Ikke bare der Simen satt, men i hele huset. Og heller ikke bare i deres hus, men nabohusene var også omsluttet av et stummende mørke. Gatelyktene hadde også lagt ned sitt virke. Moren og faren til Simen kom inn i rommet der han satt. Det så han fordi en lyskjegle fra det som måtte være en lommelykt, lyste opp deler av rommet.
- Sikkert bare et kortvarig strømbrudd, sa moren til Simen og skrudde på den batteridrevne radioen.
- Vi avbryter programmet med en kort nyhetsmelding. På grunn av store snømengder i løpet av de siste timene, har det skjedd en kortslutning på en høyspentledning. All snøen gjør det vanskelig å ta seg fram til stedet for reparasjon, sier en talsmann for Elkraft. Folk oppfordres til å holde seg i hjemmene sine og ta i bruk alt som finnes av varme klær, tepper og dyner for å holde varmen.
Det var lite som kunne gjøres nå. Den lille familien samlet seg i stua. Det tok ikke lang tid før tepper, ullgensere og dundyner ble hentet fram og bredt utover dem. Likevel, etter som kvelden gikk, ble det kaldere og kaldere inne i huset til Simen og de. Til slutt sa faren:
- Nei, dette nytter ikke. Vi må få fyrt opp et skikkelig bål.
Etter å ha samlet sammen litt mat og ved, labbet de ut i vinterkvelden. De var ikke de eneste som hadde tenkt den tanken. Overalt strømmet folk ut av husene med varme klær, mat og brensel. Siden det ville være mer effektivt å lage et stort bål, søkte snart folk sammen. Litt utenfor byen, ble det laget et kjempesvært bål. Folk satte seg tett i tett på medbragte sitteunderlag og bredte over seg dyner og ulltepper, og snart sprakte det lystig i et stort bål.
Det var en stor, men taus gjeng som satt rundt bålet. Folk spiste pølser, hamburgere og koteletter som de hadde tatt med seg hjemmefra og stekte på det enorme bålet som var midtpunktet i det hele. De begynte å bli ferdige med å spise, men fortsatt var det kunstig stille. En liten unge utbrøt plutselig.
- Se så klart den stjernen skinner, bestemor.
- Å, du skulle bare visst. En gang var det en stjerne som skinte 100 ganger sterkere enn det.
- Hvordan vet du det, bestemor? Spurte gutten.
Da jeg var liten pike pleide vi å synge en julesang som het ”jeg er så glad hver julekveld”. Den gikk slik.
Så begynte den gamle bestemoren å synge, og på et øyeblikk hadde Simen og alle de andre rundt bålet vendt oppmerksomheten mot den gamle damen.
”Jeg er så glad hver julekveld
For da ble Jesus født
Da lyste stjernen som en sol
Og engler sang så søtt”.
Noen svake røster sluttet seg til sangen. Det var gamle bestemødre og bestefedre som også hadde sunget sangen da de var små piker og gutter.
”Det lille barn i Betlehem
Han var en konge stor
Som kom fra himlens høye slott
Ned til vår arme jord”.
Snart sang alle som kunne sangen med, og de som ikke kunne den nynnet med, mens de lyttet til sangen.
- Men bestemor...? spurte den lille gutten da sangen var ferdig.
- Hvem var han Jesus? Som fikk stjernen til å lyse som en sol. Og hvem var det barnet i Betlehem som var en stor konge?
- Jo, nå skal du høre, gutten min. Alt dette skjedde for over 2100 år siden. Og det lille barnet som var en stor konge, var den samme som Jesus. Men han var ikke som andre konger. Har du noen gang hørt om en konge som ble født i en stall?
Og så fortalte den gamle bestemoren hele juleevangeliet om barnet i krybben, om Betlehemsstjerna og de tre vise menn. Og om englekoret som sang for gjeterne på marken
”Ære være Gud i det høyeste
Og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag.”
Og så vakkert har nok aldri juleevangeliet blitt fortalt noen gang. Det var akkurat som alle rundt bålet så Betlehemsstjerna helt for seg. Og det var som om de var der i stallen da barnet ble født, og sammen med gjeterne på marken da englesangen fylte himmelen. Simen synes det var den fineste julen han noen gang hadde opplevd.
Siden den dagen har det alltid blitt feiret jul på de kanter. Ikke med stress og mas og pakker og styr. Men så vidt jeg vet, samles de fortsatt på mørke julekvelden rundt et bål og hører historien om barnet som ble født i Betlehem, og synger gamle julesanger om det som julen egentlig handler om: Guds sønn, som kom til jorden for å frelse verden.
posted by Petter at
8:26 PM
|
12 comments
