Hair or not hair? That's the question!

Fordeler og ulemper med å skrelle seg:

Fordeler:
+ Ingen "bad hair days"
+ Trenger ikke dusje om morgenen pga. fett/bustete hår
+ Få som ypper mot deg :)
+ Håret blir tørt med en gang du har dusjet
+ Ekstremt billig i forhold til å gå til frisøren
+ Tar kort tid å klippe seg og kan gjøres nesten hvor som helst
+ Reduserte utgifter til voks og hårstasj
+ Svalt og godt i sommervarmen
+ Svetten blir ikke "ledet" ned i øynene av håret når du trener


Ulemper:
- Kan bli oppfattet som nazi-sympatisør av enkelte fordømmende mennesker
- Folk kan tro du er i militæret (hvis det er negativt?)
- Du kan bli mistenkt for å være kreftpasient
- Litt kaldt hvis du har glemt lue
- Har du en skallet pappa kan du ligne litt vel mye på han

Konklusjon.....

Ting

Ting
Jeg er lei av ting! Ikke sånne ting, du vet ”ting”, som f.eks. kjipe omstendigheter, livet eller andre store abstrakte dimensjoner som vi fordummer og presser inn i begrepet ting. Jeg snakker om fysiske materielle ting, eiendeler, whatever. Jeg har mange ting fra før av. Dessuten har jeg kjøpt en hel del ting i det siste. Mye forskjellige ting, som for så vidt er nyttige og morsomme. Det er jo ikke til å komme bort fra at en del ting må jeg ha. De fleste nordmenn i dag ville for eksempel klart seg dårlig uten en komfyr, et kjøleskap, eller en så enkel ting som dusj. Men ”tingsamfunnet” har også en ulempe. For har det første har ting en tendens til å gå i stykker. Da blir jeg som regel irritert og må bruke masse tid på å klage og levere inn også videre. I mellomtiden går jeg og stresser med tanken. Også må jeg ærlig innrømme at noen ting er jeg veldig redd for, for eksempel akk. Gitaren min, og en ripe i lakken kan skape mye frustrasjon. For å si det med en gammel klisjé: I stedet for at jeg eier tingene, begynner tingene å eie meg. Og det liker jeg ikke. Jeg liker det ikke i det hele tatt. For det gjør noe med meg. Den tiden jeg bruker på å tenke på og bekymre meg over ting, vil jeg heller bruke på noe annet, på menneskene rundt meg. På pappa i himmelen.
Jesus advarer på det sterkeste mot å bli fanget av pengenes makt eller med moderne ord, materialisme. Ofte har vi kristne laget en ”syndeliste” med synkende alvorlighetsgrad der typisk sex utenfor ekteskapet kommer på topp, kanskje overdreven drikking på annen plass eller noe i den duren. Da er det interessant å se at Jesus ser ut til å advare mer mot pengegriskhet, en synd vi kanskje har dyttet et stykke ned på ”syndelista”. Kanskje har vi til en viss grad avskrevet overmaterialismens alvorlighet fordi det rører ved noe ubehagelig i oss, som vi vet vi er en del av. Kanskje er det mye lettere å sette andre synder i fokus som ikke i samme grad angår oss selv? Kanskje tenker vi at så lenge vi betaler tiende er vel alt greit? Ikke vet jeg, men jeg føler meg i hvert fall ofte bundet både på armer og bein av tingjaget. Av og til tenker jeg at det måtte vært deilig å bare flykte ut i naturen og leve som forfedrene gjorde. Klare seg med klubbe og spyd og leve slik naturen innbyr til fra dag til dag. Men så funker vel ikke det helt i lengden heller. Kanskje klarer jeg ikke å leve med et idéelt uanstrengt forhold til ting, men hvis jeg med hjelp fra pappa lever livet mitt med fokus på himmelen og ikke står og klynger meg til mine jordiske eiendeler på den siste dag, har jeg kanskje styrt unna den verste materialismen. Hjelp meg pappa, til å ikke ha fokus på ting, men å søke ditt rike først, så fikser du resten! Amen