Change we need (in Christ) - del 1: nåde

Jeg har bestemt meg for å skrive en bloggeserie som jeg velger å kalle Change we need (in Christ). Hvis du ser bort ifra parantesen er dette den amerikanske presidentkandidaten Barack Obamas slagord i valgkampen. Forandring vil bli kjernen i det jeg skriver, men da som forandring gjennom Jesus.

Bakgrunnen for denne bloggeserien er et ønske om å sette fokus på den forvandlingen som er mulig i Kristus. For min egen del har jeg vært frelst i flere år, men over tid har det vokst fram et savn etter noe mer. Etterhvert har jeg med andres og Guds hjelp forstått at dette handler om et ønske om å bli mer lik Jesus. I Rom 8,29 står det: Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken.
Jesus tilbyr oss en vei å gå på der vi skritt for skritt kan bli som ham. Her er det snakk om en livslang vandring og jeg har bare så vidt begynt, men kanskje kan jeg likevel bidra med noe. Det jeg skriver om vil være ting jeg har lært av andre, og også noe som Gud har vist meg. Postene vil bære preg av å være både teoretiske og praktiske – alt med sikte på å peke ut en vei vi kan gå på for å erfare et liv der vi blir mer lik Jesus

Først ut er nåde:

Nåde er mer enn tilgivelse
Det de fleste forbinder med nåde vil være tilgivelse for det gale vi har gjør. Dette er nådens viktigste side, og noe vi kan være utrolig takknemlige for. Uten at Jesus hadde dødd for oss på korset ville det ikke vært mulig for oss å ha et personlig forhold til Gud.

Men nåden har også en annen viktig side. Den er en kraft til endring i livene våre. Korset har dannet en bro mellom Guds realitet og vår realitet. Når vi velger å vende oss om til Jesus vil får vi muligheten til å begynne på en vandring sammen med Han mot fullstendig gjenopprettelse av slik vi var ment til å være, og før vi valgte å stole på oss selv framfor Gud. Den vandringen ender i himmelen, men starter allerede på jorden. Sagt med andre ord: Jesus tilbyr oss å følge etter ham i et liv der vi gradvis blir mer lik ham og blir fri fra det som hindrer oss fra å leve i et godt forhold til andre mennesker, oss selv og Gud. Dette skjer ved hjelp av nådens kraft.

Nåde innebærer også en aktiv handling fra vår side
Nåde får vi gratis. Helt uten at vi har gjort oss fortjent til det, og bare fordi Gud er god - langt mer enn vi klarer å forstå med tanken – får vi erfare det virkelige liv, der vi ser at Gud er en god Pappa og vi er barna hans. Gjennom Jesus kan vi oppleve dette, midt i våre tilsynelatende A4-liv.

Men selv om nåden er noe vi får ufortjent og bare på grunn av Guds godhet, er det ikke slik at vi skal forholde oss passivt til nåden. Nå snakker jeg om nåden som en kraft til forvandling i livene våre, og ikke som i tilgivelse for syndene.

Tenk deg at noen gir deg en flaske med brus. Du får den helt gratis og personen som gav deg den forventer ikke å få noe igjen. Nå har du altså flasken foran deg. For at du skal få den gode opplevelsen som det er å drikke en iskald brus innebærer det at du må skru av korken, stikke sugerøret nedi brusflasken og suge. Den er fremdeles gratis, men for å nyte den trengs det også en handling fra din side. Dette er sikkert ikke verdens beste bilde, men forhåpentligvis kan det være med på å illustrere noe av forholdet mellom Guds gave og vår handling.

Slik tror jeg også det er med nåden. Hvordan kan vi stikke sugerøret vårt ned i "nådeflasken"? Om du ikke gjetter det, vil svaret komme i senere poster.